Er cottage cheese ultraprosessert?

Forskjellige meieriprodukter

Introduksjon

Cottage cheese er en populær ferskost kjent for sin milde smak og kremete konsistens. Den brukes ofte i et bredt spekter av retter som salater og fruktboller men også som en sunn proteinkilde i seg selv. På grunn av sin høye næringsverdi, proteinrikhet og lave kaloriinnhold, er cottage cheese et populært valg blant helsebevisste forbrukere.

I dagens samfunn er det økende bekymring rundt ultraprosesserte matvarer og deres potensielle negative helsekonsekvenser. Ultraprosesserte matvarer defineres vanligvis som matvarer som har gjennomgått omfattende industriell bearbeiding og inneholder mange tilsetningsstoffer som konserveringsmidler, smakstilsetninger og fargestoffer. Slike matvarer er ofte forbundet med helseproblemer som fedme, hjertesykdommer og diabetes.

Formålet med denne artikkelen er å undersøke om cottage cheese, som mange anser som en sunn matvare, kan kvalifiseres som en ultraprosessert matvare. Vi vil se nærmere på de forskjellige typene cottage cheese som finnes på markedet, fra tradisjonelle varianter uten tilsetningsstoffer til de mer bearbeidede versjonene. Ved å analysere ingredienser og produksjonsprosesser håper vi å gi et klart svar på spørsmålet: Er cottage cheese ultraprosessert?

Hva er cottage cheese?

Cottage cheese er en ferskost laget av melk, og den er kjent for sin klumpete konsistens og milde smak. Den har vært populær i mange år, spesielt blant dem som søker en næringsrik og kalorifattig proteinkilde. Men hva består cottage cheese egentlig av, og hvordan lages den?

Ingredienser

De grunnleggende ingrediensene i cottage cheese er melk, fløte, salt og en type syre eller enzymer som hjelper til med å koagulere melken. Melken kan være helmelk, skummet melk eller en blanding, avhengig av hvilken type cottage cheese som skal lages. Syren eller enzymene som brukes, som for eksempel løpe eller eddik, bidrar til å skille ostemassen fra mysen.

Produksjonsprosess

Produksjonen av cottage cheese starter med pasteurisering av melk for å fjerne skadelige bakterier. Deretter tilsettes en syre eller enzym for å koagulere melken, som skaper ostemasse og myse. Ostemassen kuttes i små biter og varmes forsiktig opp for å skille mer myse fra ostemassen. Denne prosessen gir cottage cheese sin karakteristiske klumpete tekstur.

Etter at ostemassen har blitt drenert og avkjølt, kan fløte tilsettes for å gi en rikere smak og kremete konsistens. Mengden fløte som tilsettes, kan variere, og dette påvirker fettinnholdet i sluttproduktet. Til slutt tilsettes salt for smak, og noen ganger tilsettes også andre ingredienser som frukt, bær eller urter for å lage smaksatt cottage cheese.

Varianter av cottage cheese

Det finnes flere typer cottage cheese på markedet, som kan variere i både smak og næringsinnhold. Noen vanlige varianter inkluderer:

  1. Original cottage cheese: Den opprinnelige varianten, laget av et fåtall ingredienser uten tilsetninger eller behandling
  2. Lavfett og fettfri cottage cheese: Disse variantene er laget med skummet melk og har lavere fettinnhold sammenlignet med tradisjonell cottage cheese.
  3. Økologisk cottage cheese: Laget av melk fra kyr som er oppdrettet uten bruk av kunstige hormoner eller antibiotika.
  4. Smaksatt cottage cheese: Noen ganger tilsettes frukt, urter eller bær for ekstra smak.
  5. Ultraprosessert cottage cheese: Disse variantene kan inneholde tilsetningsstoffer som stabilisatorer, konserveringsmidler og smakstilsetninger for å forbedre smaken og gjøre produktet mer attraktivt.

Variasjonen i ingredienser og produksjonsmetoder gjør at ikke all cottage cheese er lik. Du bør derfor være oppmerksom på innholdet og produksjonsprosessen av den cottage cheese du velger, spesielt hvis du er bekymret for ultraprosessering og dens helseeffekter.

Hva betyr ultraprosessert?

Ultraprosesserte matvarer har blitt et tema for bekymring i ernærings- og helseverdenen de siste årene. For å forstå hvorfor dette er tilfelle, er det viktig å definere hva som menes med “ultraprosessert” og hvilke matvarer som faller inn under denne kategorien.

Definisjon ifølge NOVA-klassifiseringen

NOVA-klassifiseringen er et system utviklet av forskere for å kategorisere matvarer basert på graden av prosessering de har gjennomgått. Ifølge NOVA-klassifiseringen er matvarer delt inn i fire grupper:

  1. Ubehandlede eller minimalt bearbeidede matvarer: Disse inkluderer friske, tørkede, frosne eller fermenterte matvarer som grønnsaker, frukt, kjøtt, fisk, egg, melk og korn som har gjennomgått minimal prosessering.
  2. Bearbeidede kulinariske ingredienser: Dette inkluderer ingredienser som oljer, sukker og salt som brukes i matlaging.
  3. Bearbeidede matvarer: Disse matvarene har gjennomgått enkel prosessering, for eksempel hermetiserte grønnsaker, ferskt brød og ost.
  4. Ultraprosesserte matvarer: Disse er produkter laget hovedsakelig av stoffer hentet fra matvarer, inkludert sukker, oljer, fett, salt, antioksidanter, stabilisatorer og konserveringsmidler. Eksempler inkluderer brus, pakket snacks, kommersielle kaker og godteri, og ferdigretter.

Eksempler på ultraprosesserte matvarer

Ultraprosesserte matvarer er ofte karakterisert ved følgende egenskaper:

  • Høyt innhold av tilsetningsstoffer: Disse matvarene inneholder ofte kunstige ingredienser som fargestoffer, smaksforsterkere, emulgatorer, og konserveringsmidler.
  • Industriprosesser: Produksjonen involverer flere stadier og teknikker som ekstrudering, enzymbehandling og hydrolyse.
  • Høy tilgjengelighet: Ultraprosessert mat kommer ofte i en innbydende innpakning og kan spises rett fra innpakningen eller med en enkel tilberedning.
  • Lav næringstetthet: De har ofte høyt kaloriinnhold men lavt næringsinnhold, noe som kan føre til helseproblemer hvis de konsumeres i store mengder.

Helseskadelige aspekter ved ultraprosesserte matvarer

Forskning har koblet et høyt inntak av ultraprosesserte matvarer til flere helseproblemer, inkludert:

  • Fedme: Ultraprosesserte matvarer er ofte kaloririke og kan føre til vektøkning og fedme.
  • Hjertesykdommer: Høyt inntak av sukker, salt og usunne fettstoffer i disse matvarene kan øke risikoen for hjertesykdommer.
  • Diabetes: Forbruk av ultraprosesserte matvarer er forbundet med en høyere risiko for type 2-diabetes.
  • Fordøyelsesproblemer: Tilsetningsstoffer og mangel på fiber i mange ultraprosesserte matvarer kan føre til fordøyelsesproblemer.

Ved å forstå hva ultraprosesserte matvarer er, og hvilke helserisikoer de kan medføre, blir det tydelig hvorfor mange ernæringseksperter anbefaler å begrense inntaket av slike matvarer. Denne forståelsen er også avgjørende når vi vurderer om cottage cheese, en matvare mange anser som sunn, kan klassifiseres som ultraprosessert.

Analyse av ulike typer cottage cheese

Vi skal nå se nærmere på noen vanlige typer med cottage cheese i tilfeldig rekkefølge.

Tine – Original Cottage Cheese

Ingredienser:Skummet Melk, fløte, melkesyrekultur, salt, konserveringsmiddel (kaliumsorbat), løpe (mikrobiell)

Tine Original Cottage Cheese Naturell er laget kun av naturlige råvarer. Med sitt høye proteininnhold og kremete smak, gir den en god metthetsfølelse og passer perfekt til f.eks lunsj. Hvis du vil piffe den opp litt, kan du tilsette nøtter, bær, tørket frukt eller noe annet du liker.

Dette har blitt en populær variant – så poppulær at det ofte er tomt for den i butikkene. Jeg kjøper denne når jeg finner den, og spiser det ofte til lunsj.

Tine – Mager Cottage Cheese

Ingredienser:Skummet Melk, fløte, melkesyrekultur, salt, konserveringsmiddel (kaliumsorbat), løpe (mikrobiell)

Tine Mager Cottage Cheese er en magrere variant av Tines originale cottage cheese. Den er laget av de samme naturlige råvarene som original-varianten, den eneste forskjellen er at den inneholder 2% fett til sammenligning med 4.3% hos originalen.

Dette gjør denne varianten til et populært valg blant personer som er opptatt av å spise mindre mettet fett. Dette er i tråd med myndighetenes kostholdsråd, men vær obs på at en del fagpersoner, som f.eks Marit Kolby og Simon Dankel har tatt til orde for at mettet fett ikke er så farlig som vi har trodd og at sammenhengen mellom fett og hjerte/karsykdom fortsatt mangler vitenskapelige bevis.

Jeg vil ikke komme med noen anbefaling, men et viktig poeng som mange glemmer er at om man reduserer mengden fett, så vil man også redusere metthetsfølelsen, gitt at man spiser samme mengde cottage cheese. Spørsmålet blir da: Hva fyller du dette tomrommet med? Hvis svaret er at det fører til småspising og snacksing av usunne ting fordi du ikke spiser deg skikkelig mett, så blir litt av poenget med lavere fettinnhold borte.

Uansett, så er dette et godt produkt som ikke er ultraprosessert.

Tine – Mager Cottage Cheese med vaniljesmak

Ingredienser:Skummet Melk, fløte, oligofruktose, vaniljeekstrakt, aroma, sitronjuice*, søtstoff (aspartam, acesulfam k), vaniljefrø, melkesyrekultur, salt, konserveringsmiddel (kaliumsorbat), løpe (mikrobiell) *fra konsentrat inneholder en kilde til fenylalanin

Tine Mager Cottage Cheese med vaniljesmak er en mager cottage cheese som i tillegg er smakstilsatt. Hvis du har vært bevisst på ultraprosessert mat en stund, burde dette være et rødt flagg, da det ofte indikerer at produktet er ultraprosessert.

Det første vi bør gjøre da, er å se nærmere på ingredienslisten. I tillegg til de vanlige ingrediensene, ser vi at denne varianten inneholder:

  • Oligofruktose
  • Vaniljeekstrakt
  • Aroma
  • Sitronjuice fra konsentrat
  • Aspartam
  • Acesulfam
  • Vaniljefrø

Et vanlig motargument mot ultraprosessert mat er følgende:

“Produkt X er ikke ultraprosessert, men om vi tilsetter det litt bær, blir det plutselig ultraprosessert og usunt”

Tine Mager Cottage Cheese med vaniljesmak faller i denne kategorien. Man skulle tro at det var vanlig cottage cheese som bare var tilsatt litt vaniljefrø eller noen dråper med vaniljeekstrakt, men når du ser nærmere på ingredienslisten, så ser du at det ikke stemmer. Her er det en rekke tilsetningsstoffer og av disse, flere søtstoffer.

Tine Mager Cottage Cheese med vaniljesmak er nok ganske populær. Min gjetning er at det kommer av at den nyter godt av cottage cheese sitt gode rykte som proteinrik og sunn mat, samtidig som vaniljesmaken gjør at den har mer smak enn naturell-varianten.

Så er det så farlig? Hvorfor blir maten plutselig usunn om man tilsetter den litt ekstra smak?

Mitt problem med dette produktet spesielt, og ultraprosessert mat generelt, går på to ting:

Vi kjenner ikke effekten

Dette produktet inneholder en rekke tilsetningsstoffer. Disse er testet på mange ulike måter, og er ansett som trygge. F.eks er vi svært sikre på at stoffene ikke er giftige på kort eller lang sikt. Men de er ikke testet på f.eks påvirkning på tarmfunksjon. Det finnes indikasjoner på at en del tilsetningsstoffer har negativ innvirkning på tarmflora, noe som igjen kan være rotårsak til en rekke problemer og sykdommer. Hvorfor testes ikke dette? Fordi tarmen er svært utilgjengelig og det er vanskelig, dyrt og potensielt uetisk å gjennomføre studier på mennesker rundt disse temaene.

En annen ting er den såkalte “cocktaileffekten”. Tilsetningsstoffer kan være trygge hver for seg, men når de blandes på en bestemt måte kan de få uante effekter. Dette er testet i svært liten grad.

UPM er laget for profitt

Vi må huske en ting: Ultraprosessert mat er laget for å øke profitt. Det har ingen gevinster for forbrukeren, kun for de som selger den.

Når Tine har laget en variant av cottage cheese med vaniljesmak, så er ingrediensene og tilsetningsstoffene nøye planlagt og testet med ett formål: Å gjøre produktet så smakfullt og uimotståelig som mulig. Dette høres kanskje bra ut, alle vil jo ha mat som smaker godt. Men når matindustrien lager produkter som smaker “unaturlig godt”, gjerne på grunnlag av en rekke tilsatte søtstoffer, så går man rundt kroppens naturlige mekanismer for metthet og tilfredshet.

Du har kanskje prøvd å spise ett potetgullflak og kjent på følelsen av at du bare MÅ ha litt til? Smash har jo til og med laget et slagord av dette: “Det skal godt gjøres å spise bare en”.

I utgangspunktet naturlige produkter som er smakstilsatt med kunstig søtning og en rekke andre stoffer, smaker ofte så godt og er så lett å spise at man fort overspiser. Så selv om tilsetningsstoffene i seg selv skulle vise seg å være harmløse, så vil overspising likevel kunne føre til en rekke helseproblemer. Jeg unngår derfor smakstilsatte produkter som dette, og velger heller naturell.

Tine – Laktosefri Mager Cottage Cheese

Ingredienser:Skummet Melk, fløte, melkesyrekultur, salt, konserveringsmiddel (kaliumsorbat), løpe (mikrobiell)

Tine Laktosefri Mager Cottage Cheese er i utgangspunktet det samme som Mager Cottage Cheese, men er i tillegg behandlet for å gjøre produktet laktosefritt. Dette gjør Tine Laktosefri Mager Cottage Cheese til et godt valg for de som har laktoseintoleranse.

Den vanligste måten å fjerne laktose på, er ved å tilsette et enzym som kalles Laktase, som bryter ned laktose til glukose og galaktose, som er enkle sukkerarter som lettere absorberes av kroppen.

Siden laktose i utgangspunktet er en sukkerart, og bare brytes ned til andre typer sukkerarter, vil ikke dette påvirke det totale sukkerinnholdet til laktosefrie produkter. Likevel kan laktosefrie produkter ofte smake litt søtere, fordi glukose og galaktose smaker søtere enn laktose.

Uansett, så er dette et produkt laget av naturlige råvarer, og det er ikke ultraprosessert.

Røros – Økologisk Cottage Cheese

Ingredienser:Økologisk, lavpasteurisert og ikke-homogenisert skummet Mjølk, fløte, havsalt, mjølkesyrekultur og osteløpe.

Røros Økologisk Cottage Cheese er en cottage cheese laget utelukkende av naturlige råvarer, og den er i tillegg økologisk, noe som stiller ekstra krav til hvordan kuene som produserer melka som blir brukt blir behandlet, hvilket fôr de får, bruk av sprøytemidler etc.

Dette gjør Røros Økologisk Cottage Cheese til at trygt og sunt valg når du skal velge cottage cheese. Jeg har ikke smakt denne varianten selv, da jeg ikke har funnet den i butikkene jeg handler i, men jeg kommer garantert til å prøve den om jeg finner den.

YT – Cottage Cheese Vanilje

Ingredienser:Skummet Melk, fløte, oligofruktose, vaniljeekstrakt, aroma, sitronjuice*, søtstoff (aspartam, acesulfam k), vaniljefrø, melkesyrekultur, salt, konserveringsmiddel (kaliumsorbat), løpe (mikrobiell) *fra konsentrat inneholder en kilde til fenylalanin

YT Cottage Cheese Vanilje er en cottage cheese laget av naturlige råvarer, men tilsatt en rekke tilsetningsstoffer.

Hvis vi ser på ingredienslista, er denne mer eller mindre identisk med Tine sin vaniljevariant, med unntak av vaniljefrø, så dette produktet er om mulig enda mindre naturlig.

I tillegg til problemene jeg nevnte ang. Tine sin variant, har jeg enda en pekefinger å rette mot dette produktet: Det koster ca 170kr pr kg, i motsetning til Tine sin variant som koster 107kr/kg, og original som koster ca 95kr/kg. Nå skal det sies at et produkt som Røros Økologisk har en kilopris på 158kr, så hvorfor kritiserer jeg ikke dem? Hva er forskjellen?

Forskjellen er at Røros produserer økologisk, noe som medfører ekstra kostnader. Så når du betaler ekstra for Røros sin cottage cheese, betaler du for at produktet er økologisk, garantert fritt for sprøytemidler, bedre dyrevelferd og sannsynligvis høyere kvalitet.

Når du betaler 170kr/kg for Yt sin cottage cheese, så er det et rent spill på betalingsvillighet. Dette er noe man ofte ser med ultraprosesserte produkter: Det er det billigste produktet når vi ser på stykkpris (29kr), men av de dyreste når vi ser på kilopris.

Det er ikke tilfeldig at dette kommer i en praktisk porsjonspakning. Mengden er beregnet med høy presisjon for at de skal kunne sette en stykkpris som er lavere enn sammenlignbare produkter, samtidig som kiloprisen er så høy som absolutt mulig.

I tillegg bruker de helsepåstander (”Uten tilsatt sukker” i dette tilfellet) for å få produktet til å fremstå som et sunt valg. Dette kan de skrive fordi søtstoff som aspartam ikke regnes som en sukkerart. Oligofruktose, som er den ingrediensen det er mest av etter melk og fløte, klassifiseres heller ikke som en sukkerart, men som en type fiber, men den smaker likevel søtt (dog ikke så søtt som bordsukker), og min gjetning er at det brukes som søtningsmiddel uten at de trenger å deklarere det som tilsatt sukker.

Porsjonsstørrelse, kilopris og helsepåstander bygger også opp under narrativet “Spis lite og ofte”, ved å tilby porsjonspakning med noe som er lett å spise på farten.

Selv praktiserer jeg periodisk faste og spiser heller sjelden og til jeg blir mett, og jeg unngår derfor dette produktet som er helt klart ultraprosessert.

Røros – Skjørost

Ingredienser:Skummet Mjølk og mjølkesyrekultur

Røros Skjørost er strengt tatt ikke en cottage cheese, selv om den har noen likheter.

Skjørost er på samme måte som cottage cheese en ferskost laget hovedsakelig av melk, men mens cottage cheese lages ved å koagulere pasteurisert melk ved hjelp av løpe og melkesyrebakterier, så lages skjørost ved å syrne skummet melk som deretter varmes opp til en temperatur hvor proteinet koagulerer og mysen skilles ut. Resultatet er en kornete og tørr ostemasse.

Jeg har likevel tatt den med, da den har en del likheter i innhold og smak, og på samme måte som cottage cheese har den et høyt proteininnhold. Jeg har ikke selv smakt akkurat denne varianten, men anser Røros Skjørost som et mulig alternativ til cottage cheese om man ønsker litt variasjon.

Dette produktet har også den korteste ingredienslista av alle produktene i artikkelen, og er helt klart ikke ultraprosessert.

Er cottage cheese sunt?

Fordeler

Cottage cheese, spesielt den tradisjonelle varianten, har flere helsemessige fordeler:

  • Høyt proteininnhold: Cottage cheese er rik på protein, noe som bidrar til muskelbygging og reparasjon, og gir en metthetsfølelse som kan hjelpe med vektkontroll.
  • Lavt kaloriinnhold: Sammenlignet med mange andre meieriprodukter, er cottage cheese lav på kalorier, noe som gjør den til et godt valg for dem som ønsker å redusere kaloriinntaket.
  • Rik på næringsstoffer: Cottage cheese inneholder viktige næringsstoffer som kalsium, fosfor, og B-vitaminer, som er essensielle for beinhelse og energiproduksjon.
  • Probiotika: Noen varianter av cottage cheese inneholder levende kulturer som kan støtte en sunn tarmflora og forbedre fordøyelsen.

Potensielle bekymringer

Til tross for de mange fordelene, er det også noen potensielle bekymringer, spesielt knyttet til ultraprosessert cottage cheese:

  • Tilsetningsstoffer: Ultraprosessert cottage cheese kan inneholde kunstige ingredienser som konserveringsmidler, stabilisatorer, og smakstilsetninger. Disse kan ha negative helseeffekter hvis de konsumeres i store mengder over tid.
  • Mindre næringsverdi: Ultraprosesserte matvarer har ofte lavere næringstetthet enn deres mindre prosesserte motstykker, noe som betyr at de kan gi færre av de nødvendige vitaminer og mineraler per kalori.

Vurdering av tradisjonell vs. ultraprosessert cottage cheese

Når man sammenligner tradisjonell og ultraprosessert cottage cheese, blir det klart at tradisjonell cottage cheese er et sunnere valg. Den inneholder færre tilsetningsstoffer og er generelt nærmere sitt naturlige utgangspunkt, noe som gir flere næringsstoffer uten de potensielle risikoene knyttet til ultraprosessering.

Forbrukere som ønsker å inkludere cottage cheese i sitt kosthold, bør derfor vurdere følgende:

  • Les etiketter nøye: Se etter cottage cheese med færre ingredienser og uten kunstige tilsetningsstoffer.
  • Prioriter økologiske eller tradisjonelle varianter: Disse er ofte laget med mer naturlige ingredienser og færre tilsetningsstoffer.

Ved å være bevisst på disse faktorene kan man dra nytte av de mange helsemessige fordelene som cottage cheese har å tilby, samtidig som man minimerer potensielle negative helseeffekter forbundet med ultraprosessert mat.

Konklusjon

Basert på vår undersøkelse kan vi konkludere med at hvorvidt cottage cheese er ultraprosessert eller ikke, avhenger av typen og produksjonsmetodene som brukes.

Oppsummering av funnene

  1. Tradisjonell cottage cheese:
    • Ingredienser og produksjon: Består vanligvis av melk, fløte, salt og en enkel koagulant som syre eller enzymer. Produksjonsprosessen involverer minimal behandling, som pasteurisering og oppvarming.
    • Klassifisering: Tradisjonell cottage cheese faller inn under kategorien prosessert mat (NOVA kategori 3) og er derfor ikke ultraprosessert.
  2. Ultraprosessert cottage cheese:
    • Ingredienser og produksjon: Disse variantene inneholder ofte flere tilsetningsstoffer som stabilisatorer, søtstoffer, smakstilsetninger og kunstige ingredienser. Produksjonsprosessen er mer omfattende og involverer flere industrielle teknikker.
    • Klassifisering: På grunn av den høye graden av bearbeiding og tilsetning av kunstige ingredienser, kvalifiserer disse variantene som ultraprosesserte matvarer.

Anbefalinger for forbrukere

De som ønsker å maksimere helsemessige fordeler og redusere potensielle negative effekter, bør være bevisst på hvilke varianter av cottage cheese som er ultraprosesserte og hvilke som ikke er det.

Fremtidig forskning

Det er behov for mer forskning for å bedre forstå de langsiktige helseeffektene av å konsumere ultraprosesserte matvarer, inkludert spesifikke varianter av cottage cheese. Ytterligere studier kan også bidra til å utvikle retningslinjer for hvordan forbrukere kan identifisere og velge sunnere alternativer i supermarkedet.

For å oppsummere, kan vi si at cottage cheese kan være både en næringsrik og helsefremmende del av kostholdet, så lenge man er bevisste på valg av varianter. Ved å prioritere tradisjonell cottage cheese med minimal prosessering, kan man nyte de mange fordelene denne matvaren har å tilby, samtidig som man unngår de potensielle negative effektene av ultraprosesserte alternativer.

Kilder og referanser – Relevant lesestoff:

2 kommentarer

  1. “Dette gjør denne varianten til et populært valg blant personer som er opptatt av å spise mindre mettet fett. Dette er i tråd med myndighetenes kostholdsråd, men vær obs på at en del fagpersoner, som f.eks Marit Kolby og Simon Dankel har tatt til orde for at mettet fett ikke er så farlig som vi har trodd og at sammenhengen mellom fett og hjerte/karsykdom fortsatt mangler vitenskapelige bevis.”

    Dette om manglende vitenskapelig bevis stemmer ikke. Bullshit.

    • Hei, og takk for din kommentar.

      Ok, la meg utdype litt. Det er ikke alltid like lett å være 100% presis uten å utbrodere for mye, og jeg ser at det jeg skrev kunne tolkes på flere måter, som f.eks at det ikke finnes forskning som indikerer sammenheng mellom mettet fett og hjertesykdom. Det stemmer selvsagt ikke.

      Det jeg mente, var at det ikke finnes vanntette bevis hevet over enhver tvil, på at mettet fett medfører økt risiko for hjertesykdom. La meg forklare.

      Vi vet en del ting med ganske stor sikkerhet. Som at økt inntak av mettet fett fører til økt kolesterol i blodet.

      Vi vet også at mange med hjerte/karsykdom har høye kolesterolverdier.

      Men å derfra trekke slutningen at mettet fett medfører økt risiko for hjertesykdom, det er ikke bevist utover enhver tvil basert på disse to faktaene.

      Det er dette som kalles «The diet/heart hypothesis», og som navnet sier er det en hypotese. Mange forskere mener at denne hypotesen er så sterk at vi kan basere helserådene på den, og at det bare er et tidsspørsmål før de endelige bevisene kommer på plass. Men det finnes også et mindretall (deriblant Kolby, Dankel og Hexeberg i Norge) som mener det motsatte.

      Vi vet også at transfett, som er en type umettet fett, øker risikoen for hjertesykdom.

      Selv om transfett og mettet fett er ulike typer fett, har de ifølge dr. Erik Hexeberg, forfatteren av boken «Nytt blikk på kolesterol» blitt behandlet likt i mange av studiene som har undersøkt dette. Dermed vet man ikke om sammenhengene som er funnet i disse studiene skyldes mettet fett eller transfett, så dette utelukker etter hans mening disse studiene. I podcasten «leger om livet» hvor han ble intervjuet, kjente han ikke til en eneste studie hvor transfett var hensyntatt og som samtidig viste sammenheng mellom mettet fett og hjertesykdom.

      Jeg er selv ikke fagperson på temaet, så jeg må bare basere meg på det andre sier og trekke mine slutninger ut fra det. Det jeg hører er at det finnes en hypotese som ikke er bevist, og at noen fagpersoner er uenige i hypotesen basert på enkelte argumenter, uten at disse argumentene blir imøtegått overbevisende av de som støtter den rådende teorien. Da blir min konklusjon at nei, dette er ikke bevist.

      Motstanden mot de som avviker fra konsensus går ofte på å kalle de for «kontrære influensere», dvs at de bevisst mener det motsatte av gjeldende konsensus for å få oppmerksomhet og profitere på dette. Det finnes jo utvilsomt en rekke slike uten faglig kompetanse, som sprer til dels farlig feilinformasjon på sosiale medier. Men å kalle f.eks Marit Kolby, som er en høyt utdannet fagperson, for en «kontrær influenser» slik enkelte gjør, det blir bare hersketeknikker. Det er jo når konsensus blir motbevist at man faktisk gjør framskritt og lærer noe nytt. Derfor er det viktig å ikke forsøke å stilne røstene som utfordrer konsensus, men heller gjennom debatt og forskning jobbe fram det som faktisk viser seg å være riktig. Uavhengig av politikk og av risiko for å tape ansikt fordi sannheten viste seg å være noe annet enn det man har satset på før.

      Tiden vil vise hva som er riktig, kanskje er mettet fett farlig, kanskje ikke. Uansett skal jeg akseptere bevisene når de kommer, men ikke før.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *