Hva er Ultravers?

Ultravers er et søkeverktøy hvor du kan søke opp de mest vanlige matvarene i Norge, og enkelt se om de er ultraprosessert eller ikke. Datagrunnlaget er hentet fra matvaretabellen.no, som er en samlet oversikt over innhold av energi og næringsstoffer for de vanligste matvarene i Norge, utarbeidet av Mattilsynet. Matvaretabellen inneholder ikke informasjon om ultraprosessert mat – dette har jeg lagt på i etterkant.

Om matvaren er ultraprosessert eller ikke, angis med et fargeikon. Disse har følgende verdier:

Verdiene er definert ut fra NOVA-kategorien, som er en skala for graden av prosessering på mat.

Uavklart betyr at verdien ikke er satt enda. Tabellen har mange matvarer, og jeg jobber kontinuerlig med å identifisere alle.

Nova 1 – Uprosessert/minimalt prosessert er det laveste nivået på skalaen. Her finner du matvarer som er nærmest mulig slik de eksisterer i naturen, slik som rent kjøtt, fisk, grønnsaker m.m. Mest mulig av matvarene i en sunn diett bør befinne seg i denne kategorien, men dette betyr ikke at alt i kategori 1 er sunt!

Nova 2 – Kulinarisk ingrediens: Her finner du salt, sukker, olje, smør og mange andre ting som brukes i matlaging, ofte for å sette ekstra smak på maten.

Nova 3 – Prosessert: Dette er typisk matvarer fra kategori 1 som er tilsatt ingredienser fra kategori 2, ofte for å øke holdbarhet. Hermetikk er et eksempel på dette.

Nova 4 – Ultraprosessert: Matvarer som er tilsatt ulike stoffer man typisk ikke finner på et kjøkken, eller gjennomgått industrielle prosessert som gjør dem ugjenkjennelige i forhold til opphavet. Det er greit å spise litt ultraprosessert mat. Selv kommer jeg f.eks aldri til å slutte å spise sjokolade – men jeg spiser mindre enn før.

Du kan lese mer om NOVA-kategoriene i innlegget Hva er ultraprosessert mat?

En matvare er ikke det samme som et produkt. Matvaretabellen inneholder stort sett matvarer som ikke er produktspesifikke, men i noen tilfeller er også leverandøren tatt med (som f.eks Helmelk, 3,5 % fett, Tine). Dette skaper en utfordring i forhold til å sette en merkelapp på matvaren. I mange tilfeller finnes det flere produkter for en gitt matvare, og noen kan være ultraprosessert, andre ikke. Hvilken kategori skal matvaren da få?

Jeg skulle gjerne hatt en komplett database med alle matprodukter i norske butikker, men det har jeg ikke. Matvaretabellen er det nærmeste jeg kommer, og da prøver jeg å gjøre det beste ut av det jeg har. Jeg bruker da følgende strategi:

• Dersom matvaren er produktspesifikk (som i Tine melk eksempelet) baserer jeg kategorien på denne
• Dersom matvaren ikke er produktspesifikk, setter jeg en kategori ut fra hva man normalt kan anta for denne matvaren. Dersom jeg vet at det finnes både produkter som er i kategori 3 og produkter i kategori 4, får matvaren begge kategorier. Her må man da være obs på dette og se på ingrediensene for å finne “riktig” produkt
• Jeg planlegger å legge inn støtte for produktvarianter innenfor en matvare slik at man kan se dette i lista, men dette vil være et møysommelig arbeid som vil ta lang tid.

I tillegg til NOVA-kategorien, er det også en kolonne for ingredienser, og antall ultraprosesserte ingredienser. Antall ultraprosesserte ingredienser kan være et godt hjelpemiddel til å velge et sunnere alternativ dersom du likevel har tenkt å spise noe du vet er ultraprosessert, f.eks fordi det ikke finnes noe som ikke er det. Da kan det være greit å kunne velge det minste ondet – altså det med færrest ultraprosesserte tilsetningsstoffer. Foreløpig prioriterer jeg å sette NOVA-kategori, ingredienser vil være noe som kommer etter hvert.

Jeg anbefaler at du bruker Ultravers som en pekepinn, men ikke som en fasit. Ingen ting erstatter det å se på ingrediensene på pakken, men du har ikke alltid matvaren i hånden og når du skal f.eks planlegge middagen til neste dag, kan det være greit å ha et verktøy som kjapt gir deg forslag til ikke-ultraprosesserte matvarer.

Hvilke matvarer er ultraprosessert?

Begrepet “ultraprosessert” ikke et begrep som har en entydig definisjon. NOVA-kategoriene deler inn matvarer i fire grupper basert på graden av prosessering, og den siste kategorien er ultraprosessert. Definisjonene går ofte på at matvaren ikke er gjenkjennelig i forhold til de opprinnelige råvarene, og at det er tilsatt mange tilsetningsstoffer som ikke finnes i et vanlig kjøkken. Men hvor ugjenkjennelige skal matvarene være, og hvor mange tilsetningsstoffer er for mange? Er noen tilsetningsstoffer verre enn andre?

Når man snakker om tilsetningsstoffer, så kan man grovt sett dele disse inn i to kategorier: Naturlige (som finnes i kategori 1 og 2), og kunstige (kjemisk framstilt). Det er satt strenge regler for hvilke kunstige tilsetningsstoffer som er tillatt i ulike matvarer, og i hvor store mengder. Disse er definert i regelverk satt av EU, og det finnes en database hvor man kan søke opp og se på disse. Disse stoffene er bedre kjent som E-stoff.

Man skulle kanskje tro at en matvare er ultraprosessert dersom den er tilsatt et E-stoff, men så enkelt er det ikke. Jeg har ikke funnet noen konkret liste, men det kan virke som om konserveringsmidler, antioksidanter, vitaminer og mineraler er akseptable tilsetningsstoffer, mens emulgatorer, farge, smaktstilsetninger og kunstige søtstoff er tilsetninger som gjør matvaren ultraprosessert. Dette er basert på klassifiseringer av matvarer fra andre kilder.

Det er klart at det her er rom for tolkning. For det første, så er det vanskelig å definere hva som er “gode” og “dårlige” tilsetningsstoffer, fordi vi ikke vet. Myndighetene har definert verdier for ADI (akseptabelt daglig inntak) for alle tilsetninger, dette er definert som mengden av en tilsetning som en person kan spise hver dag hele livet uten negativ effekt. Så i teorien kan man spise ultraprosessert mat (innenfor ADI) hele livet, uten å bli syk av det. Likevel blir altså folk syke, og mye peker på tilsetningsstoffer. Så hvor ligger problemet? Hvem tar feil?

Personlig tror jeg at myndighetene og bransjen tar feil når de sier at all mat er trygg så lenge tilsetningene er innenfor ADI. Problemet er at vi ikke vet hvilke tilsetninger, eller snarere kombinasjoner av tilsetninger som er problematiske, og i hvilken sammenheng. Kanskje henger det sammen med gener, slik at kun personer med bestemte gener får problemer? Kanskje henger det sammen med miljø, ved at f.eks miljøgifter eller andre faktorer sammen med tilsetningsstoffer skaper et problem?

Siden vi ikke vet, mener jeg at vanlig, sunt bondevett tilsier at man bør holde seg unna flest mulig/alle tilsetningsstoffer. Likevel ser det ut til å være en slags uskrevet konsensus om at enkelte tilsetningsstoffer er verre enn andre. Jeg har derfor valgt å følge den normen som ser ut til å være gjeldende. Det betyr at f.eks konserveringsmiddelet E250 (Natriumnitritt) ikke gjør en matvare ultraprosessert, selv om det er bevist skadelig i store mengder. Dette gjør at f.eks enkelte typer bacon får NOVA kategori 3, til tross for at det inneholder et stoff som kan være skadelig. Jeg synes logikken rundt at et stoff som er skadelig i store mengder skal være helt trygt i mindre mengder er betenkelig. Du får gjøre dine egne betraktninger, men personlig mener jeg at E250 burde gitt kategori 4. Jeg understreker at dette fullt og helt er min personlige tolkning, uten noen form for formell kompetanse.

Gitt denne usikkerheten, er det viktig å ikke ukritisk kaste i seg all mat som er merket NOVA kategori 1-3 og tenke at da er man trygg. Skillet mellom spesielt kategori 3 og 4 er uklar, og det beste er å spise så mye som mulig i kategori 1, i tillegg til å følge med på ingredienslista på det du kjøper, og bruke sunn fornuft og magefølelse.

Videreutvikling

Ultravers er foreløpig en svært enkel app, hvor du kan søke opp en rekke matvarer i en liste. Det er planer om å utvide denne med mer funksjonalitet. Her er en plan for videreutvikling. Funksjonaliteten er angitt i den rekkefølgen de tenkes utviklet, men det er med vilje ikke angitt noe tidsestimat. Det kommer når det kommer! 🙂

Søkefilter

I dag er det kun mulig å søke basert på tekst, men det er planer om å legge inn et avansert søk med ulike filter, f.eks å kunne krysse av for kun ultraprosesserte eller kun ikke-ultraprosesserte matvarer, NOVA-kategori, hoved/underkategori etc.

Produktvarianter

Siden noen matvarer kan ha ulike varianter som både er ultraprosessert og ikke, så tenker jeg å legge inn muligheten for å legge inn varianter under den “offisielle” matvaren fra matvaretabellen.

Produktdetaljer

I dag ser man kun matvarene i en liste, men i matvaretabellen ligger det også veldig mye annen informasjon om næringsinnhold som kan være interessant. Det planlegges derfor å kunne klikke seg inn på et produkt for å se mer informasjon.

Send forslag

Inntil jeg klarer å få tak i et komplett datasett med alle artikler fra alle produsenter, vil det være umulig for meg å legge inn alle produktvarianter. Dette er for så vidt heller ikke noe stort poeng, da en rekke store matvaregrupper (som f.eks grønnsaker) er i all hovedsak uprosessert, og det vil ikke gi noen mening å legge inn en masse info om alle mulige varianter og produsenter. Satt på spissen – om poteten er mandel eller beate, så spiller det ingen rolle.

Derimot spiller det en rolle for matvarer som har varianter i begge leire. Her trenger jeg din hjelp! Jeg planlegger derfor å legge til rette for å kunne legge inn forslag til produktvarianter, slik at en hver som bruker siden kan legge inn varianter som de finner.

VIKTIG: All bruk av siden skjer på eget ansvar!

Jeg er ikke ernæringsfysiolog. Jeg har ingen formell utdannelse innenfor ernæring eller kosthold. Alt jeg kan, har jeg lært via internett, egen erfaring, eller utledet gjennom sunt bondevett.

Bruk ikke denne siden til å ta avgjørelser som påvirker din helse på kort sikt! Dette gjelder f.eks om du er allergisk mot enkelte matvarer, eller har en sykdom som påvirker ditt kosthold. Ta i så fall kontakt med lege eller profesjonelle!

Siden kan og vil inneholde feil. Dataene er lagt inn basert på egne vurderinger som kan være feil.

Bruk siden som en pekepinn og til inspirasjon – men ikke som en fasit

All bruk av denne siden skjer på eget ansvar!