Ultraprosessert mat kan gjøre deg deprimert

Ultraprosessert mat (UPM) er heftig debattert for tiden, og linkes til en rekke sykdommer som fedme, hjerte/karsykdom, kreft og diabetes. Noe som kanskje er mindre omtalt er linken mellom UPM og depresjon. Kan UPM påvirke din psykiske helse og i verste fall gjøre deg deprimert? “Ja” – ifølge en studie[1] utført ved Dr. Josep Trueta University Hospital i Spania som ble publisert i Mai i år.

Advarsel: Innholdet i denne artikkelen er produsert ved hjelp av kunstig intelligens (KI). En KI har tolket studiens innhold og Uprosessert har spurt KI’en om å beskrive de ulike aspektene ved studien. Uprosessert har deretter skrevet artikkelen basert på disse beskrivelsene. Det tas forbehold om at tolkningene kan inneholde feil.

Hva ble gjort i studien

Studien er en såkalt tversnittsstudie, noe som betyr at man undersøker deltakerne på et gitt tidspunkt. Studien innhentet data fra 152 voksne som ble analysert i forhold til kosthold, og depressive symptomer, og det ble utført magnetrøntgen (MRI) og laboratorietester. UPM-forbruk ble målt ved hjelp av et matfrekvensspørreskjema (FFQ), som inkluderte 136 matvarer. Deltakerne rapporterte sitt typiske forbruk av hver vare i løpet av det siste året, med UPM definert i henhold til NOVA-klassifiseringen. Depressive symptomer ble vurdert ved hjelp av et standardisert spørreskjema, mens MRI-skanninger ble brukt til å måle hjernevolumer.

Funn

Studien gjorde flere funn:

1.Sammenheng med depressive symptomer: Høyere UPM-forbruk ble assosiert med høyere forekomst av depressive symptomer hos alle deltakere, og denne sammenhengen var spesielt sterk hos de med fedme.

2.Reduksjoner i hjernevolum: Høyere UPM-forbruk ble knyttet til lavere volumer i ventral posterior cingulate cortex og den venstre amygdala, begge involvert i hukommelse, oppmerksomhet og emosjonell behandling. Hos deltakere med fedme ble det også observert volumreduksjoner i den venstre ventrale putamen og dorsomedial prefrontal cortex, regioner involvert i belønning og beslutningsprosesser.

3.Sammenheng med hvite blodlegemer: Studien fant at det var en statistisk sammenheng mellom hvite blodlegemer, UPM-forbruk og depressive symptomer. Med andre ord, høyere UPM-forbruk ble knyttet til høyere hvite blodcelletall, som igjen ble assosiert med depressive symptomer.

Implikasjoner

Disse funnene har viktige implikasjoner for folkehelse og kostråd. Sammenhengen mellom UPM-forbruk og depressive symptomer fremhever behovet for større bevissthet om de potensielle psykiske helsekonsekvensene av en diett med en stor andel av UPM. De observerte reduksjonene i hjernevolumer understreker ytterligere viktigheten av å forstå effekten av UPM-forbruk på hjernehelse.

Studien antyder også en potensiell rolle for betennelse i forholdet mellom UPM-forbruk og depressive symptomer. Økte hvite blodcelletall, indikative for betennelse, ser ut til å påvirke sammenhengen mellom UPM-forbruk og depresjon. Dette funnet stemmer overens med tidligere forskning som viser at betennelse kan bidra til depressive symptomer.

Begrensninger og fremtidig forskning

Selv om studien gir verdifull innsikt, har den begrensninger. Designet på studien (tverrsnittsstudie) betyr at årsakssammenheng ikke kan etableres, og muligheten for omvendt årsakssammenheng eller forvirrende faktorer kan forekomme. I tillegg kan studiens prøvestørrelse og deltakerdemografi begrense anvendbarheten av funnene.

På generelt grunnlag er det også viktig å påpeke at en enkelt studie ikke gir noen fasit, men heller en pekepinn. Dersom flere studier peker i samme retning, vil det forsterke grunnlaget for konklusjonene som fremkommer av studiene.

Fremtidig forskning bør utforske mekanismene som ligger til grunn for de observerte sammenhengene, inkludert rollen til betennelse i forholdet mellom UPM-forbruk og depresjon. longitudinelle studier (studier over lengre tid) er nødvendige for å etablere årsakssammenheng og undersøke de langsiktige effektene av UPM-forbruk på hjernehelse og mentalt velvære.

Konklusjon

Studien fremhever de potensielle konsekvensene av en diett med en høy andel av ultraprosessert mat, inkludert depressive symptomer og reduksjoner i hjernevolumer. Funnene understreker viktigheten av videre forskning for å forstå effekten av UPM-forbruk på hjernehelse og mentalt velvære. I mellomtiden oppfordres man til å prioritere hele, minimalt bearbeidede matvarer for en sunnere diett og bedre psykisk og fysisk helse.

Uprosesserts egne tanker om denne studien

Ultraprosessert mat er et komplekst tema, og vi har en lang vei før vi forstår alle måter den påvirker kroppen. Det kan likevel se ut som at UPM påvirker oss på mange ulike måter:

  • Vi spiser flere kalorier, noe som gjør at vi legger på oss
  • Maten mangler struktur, noe som forer “de gale bakteriene”, og gjør at en større andel av maten fordøyes i tynntarmen, noe som kan gi økt betennelse
  • Og som denne studien viser: Økt betennelse kan gi økt antall hvite blodlegemer, som igjen kan gi større risiko for depresjon
  • I tillegg påvirker UPM deler av hjernen som har med belønning og beslutningsprosesser å gjøre

Til sammen utgjør dette en farlig cocktail som kan gi en selvforsterkende effekt. Det er naturlig å tenke at depresjon vil kunne ha en negativ påvirkning på en persons liv, også når det gjelder kosthold. Dårlig kosthold vil igjen kunne føre til fedme og livsstilssykdommer, som igjen kan forverre den psykiske helsen. 

En interessant faktor i studien, var påvirkning av ulike deler av hjernen. Dette ser ut til å stemme godt overens med forsøket som Dr. Chris van Tulleken gjorde i en BBC dokumentar[2] hvor han skulle spise 80% UPM i fire uker. I tillegg til å gå opp i vekt og føle seg elendig, ble det også gjort skanning av hjernen før og etter forsøket, noe som viste at delen av hjernen som styrer automatisk, repetitiv handling vokste, samtidig som belønningssenteret opprettet forbindelser til denne delen. Som van Tulleken selv beskrev det, ble det å spise UPM noe som hjernen instruerte han til å gjøre, selv om han ikke ville det.

Hva bør du så gjøre? Du bør i hvert fall ikke få panikk eller ha skyldfølelse for det du spiser. Vi gjør alle så godt vi kan ut fra vår individuelle situasjon. Selv har jeg spist UPM i mange tiår, før jeg nå gradvis har lagt om livsstilen. Dette tar tid og er en læringsprosess.

Hvis du vil ha tips og råd til hvordan du kan få en “uprosessert” livsstil, har jeg mange artikler om temaet her på uprosessert.no, og jeg legger også ut en del på Instagram: https://www.instagram.com/uprosessert/

Referanser

1: https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/37207947/

2: https://www.bbc.co.uk/food/articles/van_tulleken

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *