Introduksjon
I årevis har kostholdsanbefalinger for personer med type 2 diabetes hovedsakelig dreid seg om makronæringsstoffer, dvs. mengde og fordeling mellom fett, proteiner og karbohydrater. Men en nylig studie fra Italia har gitt ny innsikt i et hittil uutforsket tema: de potensielle farene ved ultraprosessert mat (UPM) for diabetikere.
Studien ble publisert 26 Juli 2023 og er en av de første, eller kanskje den aller første i sitt slag.
Studiebakgrunn og Mål
Studien tok utgangspunkt i Moli-sani-studien, som er en såkalt kohort-studie (en studie som foregår ved at deltakerne blir intervjuet eller fyller ut spørreskjema over tid) som pågikk i Italia mellom 2005 og 2010. Fra Moli-sani-studien plukket man ut personer med type 2 diabetes, for å se nærmere på sammenhengen mellom UPM-inntak og dødelighetsrisiko.
Metoder som ble brukt
Studien involverte 1065 deltakere diagnostisert med type 2 diabetes og hadde en median varighet på 11,6 år. For å samle data om matforbruk brukte forskerne et 188-punkts spørreskjema for å kartlegge deres matvaner. UPM ble definert basert på Nova-klassifiseringen, og inntaket av UPM ble representert som en prosentandel av totalt matforbruk. For å sikre en omfattende forståelse ble kostholdskvalitet også vurdert ved hjelp av Middelhavsdiett score (MDS). Det ble også gjort avanserte statistiske analyser ved hjelp av såkalte Cox modeller, som er en teknikk for å utforske sammenhengen mellom en pasients overlevelse basert på flere underliggende faktorer.
Viktige funn
I gjennomsnitt utgjorde UPM 7,4% av deltakernes kosthold. Resultatene var alarmerende. Høyere UPM-forbruk, spesielt mer enn 10,5% for kvinner og 9% for menn, ble knyttet til en 70% høyere risiko for død av alle årsaker og en svimlende 164% (over 2.5 ganger) høyere risiko for kardiovaskulær dødelighet. Selv etter å ha tatt hensyn til den generelle diettkvaliteten ved hjelp av MDS, forble risikoene betydelige. Med andre ord: Det hjalp ikke å spise sunt i tillegg til UPM – effektene var fortsatt betydelige. Det var også en lineær forbindelse mellom UPM-forbruk og dødelighetsrisiko, noe som antyder at det ikke finnes en trygg terskel for UPM-inntak.
Konklusjoner
Denne studien understreker det presserende behovet for å revurdere kostråd for personer med type 2 diabetes. Fokuset bør ikke bare være på makronæringsstoffer, men også på kvaliteten og opphavet til maten som konsumeres. De skadelige effektene av UPM ser ut til å være uavhengige av andre kostholdsfaktorer, noe som antyder at problemet kan ligge i selve prosesseringen eller spesifikke komponenter i disse matvarene.
Avsluttende tanker
Mine egne tanker rundt dette:
Det er i dag en stor debatt rundt ultraprosessert mat sin rolle i kostrådene. Partene står steilt på hver sin side. Ett av argumentene er at begrepet “ultraprosessert” er unødvendig, fordi det allerede dekkes av eksisterende råd om å unngå for mye sukker, salt, fett etc. Denne studien står i sterk kontrast til dette standpunktet, og viser til tilleggsfaktorer utover diettkvaliteten (altså ultraprosessering) som hovedårsak til økt risiko.
Det er ingen tvil om forskning bør være et essensielt styrende element for mathelse og helsepolitikk. Men hvor mye forskning skal man kreve at ligger til grunn før man kan advare mot noe? Skal man forstå enhver underliggende prosess før man til slutt kan gå ut og si at noe er eller kan være skadelig?
Jeg mener at når det gjelder noe så viktig som hva man putter i kroppen hver eneste dag, så må man bruke føre-var prinsippet. Er man usikker på om noe er trygt, så bør man unngå det, selv om man ikke kan bevise at det er skadelig eller hvorfor det er skadelig.
En studie som dette er ikke noen fasit, men det er nok en indikasjon på at man bør unngå UPM. Og selv om dette gjaldt diabetikere, er det ikke et veldig stort sprang til å anta at det samme til en viss grad også gjelder ikke-diabetikere.