Fra matfrykt til matglede: Hvordan overvinne frykt for “farlig” mat

Redd mann omgitt av ultraprosessert mat

Finnes matfrykt?

Vi må snakke om matfrykt! I debatten om ultraprosessert mat svirrer det en del begreper: Matfrykt, matredsel, mat-shaming, farlig mat, m.m.

Når man er engasjert i et tema, er det lett å avvise andre, spesielt meningsmotstanderes synspunkt, og lenge tenkte jeg at matfrykt ikke var reelt. Men etter å ha hørt på hva en del folk sier om mat, og spesielt ultraprosessert mat, så har jeg skiftet mening og kommet til at frykt og redsel knyttet til mat er noe som eksisterer, og som vi skal ha respekt for. Og da må vi passe oss for å snakke på en måte som skaper unødig frykt og gjør at folk sitter og er redde for enkelte matvarer, redde for at de har feil kosthold eller skammer seg for at de ikke gjør nok.

Grader av frykt

Men la oss først se litt på hva vi mener med begrepene frykt og redsel, og hvordan vi kan sette dem i kontekst slik at vi snakker samme språk. I figuren under er det tegnet opp en “frykt-skala” som viser grader av frykt og mulige reaksjonsmønstre for de ulike gradene. Dette er ikke basert på fagkunnskap på noen som helst måte, men jeg tror det er noe som mange kan kjenne seg igjen i:

Frykt og redsel er begreper som brukes overlappende, men generelt kan man si at frykt er en mer generell, langvarig følelse av engstelse, uro eller bekymring for noe som kan skje i fremtiden, mens redsel er en mer intens og akutt følelse som oppstår i respons på en umiddelbar og konkret trussel eller fare.

For eksempel, så kan man oppleve frykt om man er ute og går i naturen, og får høre at det er observert bjørn i nærheten. Skulle man derimot plutselig stå ansikt til ansikt med bjørnen, så vil de fleste oppleve redsel. Redsel kan trigge en “fight or flight” respons hos oss, eller i ekstreme tilfeller kan det også føre til total handlingslammelse.

Redsel setter igang en rekke fysiologiske reaksjoner i kroppen. Den fysiske reaksjonen kommer på grunn av stresshormonet adrenalin, som er et “fight or flee”-hormon, det vil si “kjemp eller flykt.” Kroppen settes i alarmberedskap når farlige situasjoner oppstår og vi blir redde, for å enten kunne slåss eller flykte. [1]

-Lommelegen.no

La oss så se på figuren i kontekst av ultraprosessert mat. Hvis du ikke tror at ultraprosessert mat er farlig (eller ikke vet), så vil du sannsynligvis ikke tenke noe særlig på det. Dette gjelder nok en stor del av Norges befolkning, og gjaldt også meg selv for kun kort tid tilbake. Responsen på dette vil være liten eller ingen, du vil ikke foreta deg noe eller gjøre noen endringer.

Men så kanskje du leser en artikkel om ultraprosessert mat, eller ser en reportasje på tv som sier at dette ikke er bra. Du blir ikke redd, men tenker at dette er noe du bør forsøke å unngå. Du legger en plan for å få et bedre kosthold. Da er vi på trinn 2 – at man har respekt for noe, uten å føle frykt. Det er på dette trinnet jeg befinner meg i dag, og forsøker å bidra til at flere skal komme til ved hjelp av fakta og inspirasjon.

Dessverre stopper det ikke alltid der. Folk reagerer ulikt på samme informasjon, og noen kan oppleve at de får frykt, bekymring eller angst knyttet til sitt kosthold, og om de f.eks kan bli syke i fremtiden som følge av det. Kanskje har de spist mye ultraprosessert mat i fortiden og er redd for at skaden allerede har skjedd. Eller kanskje de sliter med å få tid til å lage mat fra grunnen, og føler frykt eller skam for at de ikke gjør nok. Eller kanskje de sprekker i forhold til planen, og f.eks spiser en bestemt matvare som de ikke hadde tenkt å spise, og nå opplever frykt for at dette skal gjøre dem syke. Jeg har selv sprukket på både sjokolade, is og potetgull mange ganger!

Ingen bør føle frykt eller redsel for å bli syke som følge av hva de spiser! For det første er det ikke noen grunn til det – med mindre du blir utsatt for en matforgiftning er det ingen som blir syke i morgen av maten de spiser i dag. For det andre hadde det ikke hjulpet om det var en grunn til det. Frykt, bekymring og angst leder til dårlige beslutninger, og kan i seg selv være med på å gjøre folk syke.

Er ultraprosessert mat farlig?

Det finnes ikke et enkelt ja/nei svar på dette spørsmålet, fordi begge svar kan tolkes feil. Vi må derfor bryte ned spørsmålet i deler og belyse de ulike aspektene ved spørsmålet. Det er også verdt å nevne at “farlig” er et ladet ord, som ofte kan bidra til å polarisere en debatt, og bringe deltakerne i ulike hjørner i stedet for å bringe dem sammen og finne løsninger.

Jeg vil derfor stille følgende delspørsmål:
1.Kan ultraprosessert mat gjøre deg syk?
2.Vet vi hvordan ultraprosessert mat gjør oss syke?
3.Hvor lang tid tar det før man blir syk av ultraprosessert mat?
4.Norske myndigheter og EU har jo kontrollorgan som skal passe på at maten vi spiser er trygg, kan jeg ikke stole på dem da?
5.Er det farlig å spise en ultraprosessert sjokolade på lørdager?
6.Hvis jeg spiser mye ultraprosessert mat, bør jeg legge om kostholdet?

Ved å svare på disse spørsmålene, håper jeg at du selv blir i stand til å vurdere om du vil anse ultraprosessert mat som “farlig” eller ikke, eller enda bedre – å finne en løsning som gjør at du kan føle deg trygg og avslappet i din livsstil og ditt kosthold.

1.Kan ultraprosessert mat gjøre deg syk?
Studier viser at et høyt inntak av ultraprosessert mat KAN gi deg problemer [2]. Bl.a kan det se ut som at ultraprosessert mat fører til overspising, kanskje fordi den er så lett å tygge, lett tilgjengelig og har en innbydende fremtoning. Dette er jo et problem i seg selv, fordi overspising kan føre til overvekt, som igjen kan lede til alvorlige sykdommer som diabetes, hjerte/karsykdommer etc.[3]
Videre har man studier som viser sammenhenger mellom et høyt inntak av ultraprosessert mat og alvorlige sykdommer som kreft, ulike kroniske sykdommer, og såkalt “tidlig død”, dvs. dødsfall uansett årsak. Det betyr ikke at dette KOMMER TIL å skje med deg. Men i et langt tidsperspektiv, så vil et høyt inntak av ultraprosessert mat være en risikofaktor.

2.Vet vi hvordan ultraprosessert mat gjør oss syke?
Vi vet dessverre altfor lite konkret om dette. Men det forskes, og det er flere teorier. En teori er knyttet til overspising, som nevnt i forrige punkt. Dette er ganske lett å skjønne for de fleste: Spiser man for mye, får man problemer. En annen teori er knyttet til tarmbakterier. Spiser man ultraprosessert mat, forer man “feil” type bakterier i tarmen, som f.eks kan føre til økt bakterievekst i tynntarmen, som man da helst ikke bør ha, fordi det kan føre til ulike sykdommer[4]. En annen teori er knyttet til tilsetningsstoffer, såkalt “matsminke”, som ofte er brukt i ultraprosessert mat. Dette er ulike typer kjemikalier som har blitt testet på mange ulike vis og er ansett som trygge, men hvor det i senere tid har vist seg at de kanskje ikke er trygge likevel[5]. En av grunnene er at de f.eks ikke er testet i forhold til innvirkning på tarmflora, og at man dermed kan ha oversett skadevirkninger. Ett eksempel på dette er E407 Karragenan, som er et fortykningsmiddel som har vært mye brukt i f.eks syltetøy og kremoster, men som nå fases ut i Norge pga mistanke om at det kan føre til betennelser i tarmen hos noen. En siste teori går på at ultraprosessert mat rett og slett mangler nødvendige næringsstoffer, fordi den i hovedsak er laget av ingredienser som f.eks mel, sukker, oljer og salt. Man kan da spise seg god og mett, men når kroppen ikke får nødvendige vitaminer, mineraler, fiber etc. som den trenger, så vil essensielle funksjoner i kroppen svekkes, noe som igjen kan føre til sykdom. Har du f.eks et svekket immunforsvar, så er du mer mottakelig for alle sykdommer. Det er jo ikke lett å bevise sammenhengen mellom ultraprosessert mat og en smittsom sykdom, men når man skjønner at alt henger sammen med alt, så kan ultraprosessert mat spille en indirekte rolle på veldig mange plan.

3.Hvor lang tid tar det før man blir syk av ultraprosessert mat?
For det første, det er ikke sikkert at du BLIR syk av å spise ultraprosessert mat, men det er en økt risiko. Dette er prosesser som foregår over mange mange år, kanskje tiår. Det enkle svaret er at vi ikke vet. Den gode nyheten er at dette gir deg god tid dersom du ønsker å forbedre kostholdet. Du trenger ikke stresse med å kutte all ultraprosessert mat fra kosten din i morgen. Legg en god plan, ta noen enkle grep først og se hvordan det fungerer for deg.

4.Norske myndigheter og EU har jo kontrollorgan som skal passe på at maten vi spiser er trygg, kan jeg ikke stole på dem da?
For det første, jeg har ingen tvil om at både EU og norske myndigheter har kun gode intensjoner når de undersøker hva som er trygt å spise. Men vi må huske at de ikke er allvitende! Alle tilsetningsstoffer som er tillatt brukt i mat finnes i en egen database[6], og de må gjennomgå en rekke tester for å bli godkjent. Dette er bl.a tester rundt akutt giftighet, giftighet på lang sikt, at stoffet ikke påvirker arvestoff/DNA og mye mer. Men det er noen ting de ikke tester, som da f.eks påvirkning på tarmhelse, som nevnt tidligere. Derfor har EFSA, som er EU’s mattrygghetsorgan, nå bedt om mer data rundt noen tilsetningsstoffer som har blitt godkjent tidligere, slik som E407 Karragenan og E467/E468 Karboksymetylcellulose, fordi man i ettertid har mistenkt at de kan forårsake betennelser i tarmen, og EFSA ønsker derfor at det utføres studier for å undersøke dette nærmere.

Mitt store problem med dette er at vi da har noen tilsetningsstoffer som er mistenkt for å skape problemer, men fordi de allerede er godkjent fra før så må man altså bevise at de er utrygge før de kan forbys. Her burde det jo heller vært en “panikknapp” man kunne trykke på med en gang man oppdaget et potensielt farlig tilsetningsstoff, slik at det kunne midlertidig forbys inntil man kunne bevise at det var trygt. Bevisbyrden er altså på feil side!

I tillegg er det ikke bare myndigheter som har interesser i forhold til matproduksjon. Matindustrien er en stor og mektig industri, som driver lobbyvirksomhet inn mot besluttende myndigheter for å få til løsninger som lar dem produsere mat som har lavere produksjonskostnad, holder lenger og ser mer innbydende ut. Matindustrien har altså et profittmotiv, som ofte er i kontrast til behovet for trygg og sunn mat.

Med andre ord – jeg tror vi stort sett kan stole på informasjon fra matmyndigheter og at i hvert fall intensjonen er god, men hver enkelt må huske at de ikke vet alt, og heller ikke styrer alt.

5.Er det farlig å spise en ultraprosessert sjokolade på lørdager?
NEI!
Vi må ikke komme i den situasjonen at vi føler frykt eller skam for å ta enkelte usunne valg innimellom. Hvis du klarer å ha et greit kosthold basert hovedsakelig på råvarer de fleste dager i uken, så har du allerede redusert risikoen for problemer knyttet til ultraprosessert mat enormt! Det er ikke den ene sjokoladen som er problemet da.

6.Hvis jeg spiser mye ultraprosessert mat, bør jeg legge om kostholdet
Jeg mener ja – av grunner jeg allerede har nevnt. Hovedsakelig at det øker risikoen for ulike sykdommer på lang sikt, men også – for å snu litt på flisa – at kroppen din elsker sunn, variert og naturlig mat!

Vi må av og til prøve å snu på diskusjonen, fra å spørre “Er ultraprosessert mat farlig?” til å spørre “Er naturlig mat bra?”. Det siste spørsmålet kan jeg med hånden på hjertet svare et utvetydig “Ja” på.

I stedet for å fokusere på alt det negative du skal kutte ut, prøv heller å fokusere på alt det gode du kan ta inn i kostholdet ditt! Grønnsaker, egg, frukt, bær, kjøtt, fisk, ost, nøtter – Naturen har så mange fantastiske smaker å by på! Hvis du vet at dette er bra for deg, hvorfor ikke gjøre det til en del av ditt kosthold?


Mange klager på mangel av tid, men vi har alle 24 timer hvert døgn, og alt du gjør handler om prioritering. Hvorfor ikke la god, sunn, naturlig mat klatre noen hakk på din prioriteringsliste? Det finnes mange gode triks man kan bruke for å få dette til å fungere i en vanlig hverdag. Men det viktigste er nok å begynne å tenke at hva du putter i deg hver dag faktisk er noe som bør være litt gjennomtenkt.

Jeg håper dette kan bidra til å tenke litt nytt rundt ultraprosessert mat, frykt, fare og skam. Det er så lett å polarisere, og se ting svart/hvitt. I virkeligheten lever vi i en stor gråsone. Hvor på gråsonen du vil være, er helt og fullt ditt valg. Men beveg deg gjerne pent og rolig mot et sted hvor du er trygg og komfortabel!


Kilder:

[1]: https://www.lommelegen.no/psykisk-helse/angst/artikkel/angst-ulike-typer/68995368

[2]: https://clinicalcenter.nih.gov/about/news/newsletter/2019/summer/story-01.html

[3]: https://www.washingtonpost.com/wellness/2022/09/27/ultraprocessed-foods/

[4]: https://www.washingtonpost.com/wellness/2022/09/27/ultraprocessed-foods/

[5]: https://forskning.no/kjemi-mat-og-helse/hvordan-kan-vi-vite-om-e-stoffene-er-trygge/2084173

[6]: https://ec.europa.eu/food/food-feed-portal/screen/food-additives/search

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *